Beredskap: "I tilfelle krise"

Noen refleksjoner etter et tilfeldig møte på fjellet og personlige anbefalinger om (urbane) kriser og beredskap.

Etter en måneskinnstur nylig traff jeg på en kar på en fjellhytte. Jeg skal kalle han Ola. Ola er i begynnelsen av 40 årene, har bra utdannelse, en trygg jobb som forsker, bor i en stor by, er glad i natur og er også ellers helt normal. Han hadde noe på hjerte han ville fortelle meg om. Ola hadde med seg en bok med tittelen "I tilfelle dommedagen". 

Han fortalte meg at innholdet omhandler forskjellige krisesituasjoner og hvordan man kan forbedre seg på disse. Jeg fortalte Ola at jeg tilbyr tjenester innen beredskap og krisehåndtering og han delte følgende synspunkter: Det har vært mange kriser den siste tiden, alt fra Covid til krig og flom og Ola følte seg lite forberedt. Anekdotevis kom vi inn på run på dopapir. Han mente at folk våkner nå mer og må ta kriseberedskap mer i egne hender enn å overlate dette til kommune og staten. I videre samtale tok han opp følgende temaer:

  • Norge er ikke selvforsynt med mat, det meste blir importert.
  • Hva om strømbrudd, da mister han vann og varme?
  • Han skal skaffe seg en batteridreven dab-radio.
  • Et kjøleskap holder kulde i flere døgn.
  • Turmat og turutstyr er godt egnet også i beredskapsøyemed.
  • Å få nok varme kan by på utfordringer om man bor i leilighet og den ikke er utstyrt med vedovn.

Vi kom inn på temaer som Discovery Channels "Doomsday Preppers" og han mente at en bunker under leiligheten hadde vært topp, men at det nok ikke er så realistisk å få til. Ikke rart for meg å forstå at Ola blir litt revet med når man kommer inn på et så stort område som selvberging.

Boka som Ola leste - og dette er ingen kjøpsanbefaling, samt andre kilder som skal danne et grunnlag for beredskap og overlevelse er hovedsakelig basert på Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSBs anbefalinger / eksempel på beredskapslager. Disse skal jeg kjapt gjengi i kortet versjon:

  • 9 liter vann per person
  • 2knekkebrød, 1 havregryn
  • 3 bokser middagshermetikk og 3 bosker pålegg
  • tørket frukt, nøtter, sjokolade
  • medisiner
  • ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming
  • kokeapparat på gass
  • stearinlys, lommelykt, parafinlampe og fyrstikker / lighter
  • varme klær, pledd, sovepose
  • førstehjelpssett
  • batteridrevet DAB-radio
  • batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
  • våtservietter, desinfeksjonsmiddel, toalettpapir, sanitetsprodukter
  • litt kontanter
  • ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming
  • jodtabletter for de under 40 år, gravide, ammende og barn. 

Som vi kan se baserer lista seg på endel antagelser, noe vi alltid må gjøre når vi snakker om beredskap. Ut fra mulighetene denne lista gir oss må vi gå ut i fra følgende antagelser og premisser av scenario (MINE tanker):

  • varighet av hendelsen maks 3-7 dager
  • hjemmet er intakt og beboelig
  • folk befinner seg verken på arbeidsplassen sin eller på hytta / bilen / hos andre.
  • Enveis kommunikasjon (varsling) er mulig via DAB eller mobilnettet.
  • Alt foregår fredelig.
  • eller at myndighetene ila den tiden har organisert et offentlig forsynt hjelpeapparat.

En ny kampanje via sikkerhverdag.no i oktober / november 2023 oppfordrer dessuten til "øvelse", noe som er sammenfattet i enkle hendelser som tar for seg svikt av henholdsvis kun et av følgende med 3-7 dagers varlighet:

  • varme
  • betalinger
  • informasjon
  • vann.

Et fint tiltak, spør du meg, for å få det heldigitale menneske på spor til å tenke over "hva om jeg miser mobil Internett tilgang i mer enn et par timer?", "hva om det ikke er vann i springen?" osv. Tilstander som har vært normen gjennom hele menneskehetshistorien og som fremdeles gjelder 70% av verdensbefolkningen. Men kan vi kalle det beredskap? 
Hvor realistisk tror dessuten du, kjære leser, at slike hendelser vil ramme et av verdens mest moderne samfunn?

Selvfølgelig er det vanskelig for det offentlige å virkelig styrke den personlige beredskapen, samt lage (og pålegge?) en konkret liste som folk er villige til å følge, dels med veldig begrensede midler for noen, dels på bakgrunn av tilfeller som aldri kommer til å skje. Og hva hjelper det om du har skaffet deg noen ting, men naboen ikke. Eller om du ikke kan bruke verktøyet, leiligheten har balansert ventilasjon, det er forbudt med åpen ild, eller du rett og slett aldri har testet utstyret ditt i komplekse scenarier?


I steden for å komme med en rant om alt som er dårlig her i verden vil jeg heller presentere et alternativ:

Første pri er å lage en oversikt over realistiske kriser du ønsker å håndtere. For dette må du først vite hvilke kriser som kan skje. Storm med strømbrudd eller EMP, forsyningsknapphet eller finanskollaps, alt dette krever forskjellig fokus.

Alle scenarier baserer seg dog på et grunnlag av utstyr OG ferdigheter, noe av disse skal vi se på nærmere nå med konkrete kommentarer og anbefalinger:


VANN

Regn med 3 liter vann per dag per person i temperert klima (kilde). Inkluderer vi matlaging her utgjør dette et minimum per person! Hygiene er ikke inkludert. Bare for en uke utgjør dette 21 liter per person. Bor du i en leilighet kan det by på utfordringer mtp lagring. Bruker du ikke kjøpevann men en vannbeholder trenger du en rutine på rotasjon av vannet eller desinfeksjon med tabletter for å unngå bakterievekst. 

Har du et badekar og en forvarslig, kan du fylle det for å ha et lager av forbruksvann.

Anskaffer du et vannfilter kan du nyttiggjøre deg av vannkilder som ellers ikke er drikkevannskvalitet: Varmtvannsberederen, cisterne i toalett, vann samlet i badekar, regnvann og vann fra bekker.
Må du evakuere (eller skal du reise) får du ikke tatt med deg all vann men kan fremdeles filtrere da.


MATVARER

Kaloriinntak avhenger i stor grad fra aktivitetsnivå, alder og kjønn. Det finnes kalkulatorer for å beregne slik. For å få en omtrentlig ide, regn med: 

  • 1000kcal for et 5 år gammelt barn, 
  • 2200kcal for en voksen kvinne med meget lett arbeid (noe aktiv, lite frysing) til 
  • over 3300kcal for en voksen mann i fysisk arbeid (jobber, hjelper naboer, bærer ting opp etasjer, fryser). 

Men kalori-inntaket er ikke det eneste som avgjør om du får i deg næring. Alle forstår at det hjelper lite å kjøpe kun noen kilo med matolje eller sukker som har mye energi i seg. 

Kroppen trenger en noe riktig sammensetning av karbohydrater, fett og proteiner (samt vitaminer og mineraler). I steden for kun å kjøpe hermetikk, skaff deg heller mer av matvarene du allerede spiser og ruller de. På den måten går ikke maten ut på dato, og du sparer til og med penger med mindre småhandling.

Som Ola riktig sa i innledende del av denne artikkelen er frysetørket mat (selv om det er dyrt) en utmerket mulighet til å lagre mat med tilnærmet riktig sammensetning av næringsstoffene i lang tid. Igjen har du fordelen av å lett kunne frakte det med deg om du skulle reise eller må evakuere.


MEDISINER / HELSE

En rekke medisiner trenger riktig temperatur for oppbevaring. Noe trenger å kjøles, mye kan oppbevares i romtemperatur. Har du en plan om strømmen forsvinner og dermed kjøleskapet svikter, eller ventilasjonsanlegget i bygget?
Mange preparater utskrives ikke lenger i større kvanta pga fare for misbruk. Vær klar over dette om du ønsker å innrette et større lager.

I et krisescenario må vi regne med et økt antall skader og sykdommer:
Folk jobber mer fysisk, noe de fleste ikke lenger er vant med, mangler ferdigheter som bruk av øks, kniv, verktøy, mye mer åpen ild, folk bevege seg ute etter søk på (byttbare) ressurser.
Det er fint at du har gått førstehjelpskurs og har et medisinskap og førsthjelpssett klart. Kanskje har du til og med skaffet deg hjertestarter.

Har du derimot ikke tilgang til fastlege, legevakt eller akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK / 113), er du da i stand til å håndtere MER enn å bandasjere et klaffende sår eller legge en bevisstløs i stabil sideleie, evt. starte hjerte-lunge redning? Alle disse tilfellene trenger helsetilsyn straks.

Også akutte sykdommer vil opptre i større skala: Dårlig hygiene pga manglende eller urent vann, kontaminering med kloakk og uren søppelhåndtering fører til infeksjoner. Det samme gjelder skader som ikke har blitt rensket og behandlet med antibiotika. Annen / uvant type mat, stress og ukokt vann fører til diare. Generelt stiger altså faren for feber og infeksjoner.

Personer med hjerte-kar-sykdommer og luftveisproblemer samt deres pårørende bør øke kunnskapsnivå om akuttbehandlig av hjerteinfarkt og kols-forverring / astma-anfall. Også diabetikere er mer utsatt for hypoglykemi (alvorlig lavt blodsukker) pga mindre matinntak, økt aktivitetsnivå, å fryse eller infeksjoner.

Du bør i slike tilfeller (samt mange andre) ha en samtale med fastlegen din der du framlegger situasjonen.


VARME

De fleste hus og leiligheter varmes primært elektrisk i Norge. Enten direkte (panelovn) eller via varmepumpe. Ved tap av strømnettet blir det kaldt. Private, små strømaggregat har ikke kapasitet nok til å drifte panelovner eller varmepumper til varmeproduksjon.

Olas plan for varme i leiligheten sin var å sitte under dyna i en sovepose med lua dratt langt ned. Kroppen sparer riktig nok energi ved å ligge godt isolert, men senest på dag 2 eller 3 (72 lange timer med å stirre på taket under dyna) vil de aller fleste komme seg ut, finne ut hva som har skjedd, prøve å få kontakt med nære og kjære, bytte ting de mangler, osv.

Få leiligheter i bymiljø har en vedovn. Gassovn er et alternativ, men egen erfaring viser at - siden den drar oksygen fra rommet - lufta kommer til å bli raskt tynn med sviende hodepine som følge. Også erfaring har vist at folk da prøver å tenne bål inne i bygninger. Hvordan dette går trenger jeg ikke utføre videre her.

Parafinlamper som f.eks type Aladdin sprer både lys og varme. Følger du bruksanvisningen så er disse veldig driftssikre og enkle i bruk. Hus reservedeler.

Bor du i eget hus med gode solforhold kan du investere i fornybar energi i form av en solfanger som kan lagre varmeenergien i en stor varmtvannsbereder. Hele installasjonen kan lages slik at den også fungerer uten nett-strøm.


SELVFORSVAR / VÅPEN

Tematikken er kategorisk utelatt i den offentlige beredskapsdebatten. Det er ikke lov, punktum. Et tema som fullstendig blir ignorert i et land (Norge) der det anslås 29 skytevåpen per 100 innbyggere, i 2018 utgjorde dette 1,5 million våpen (kilde). Heldigvis begås det lite lovbrudd med registrerte skytevåpen. Men det kan endre seg raskt dersom du har ressurser som andre sårt trenger. Slik som mat til sultne barn.

Et selvforsvarskurs er en god start til å bli mer bevisst på egensikkerhet og en defensiv holdning, samt vurdering av farer og tiltak til å møte vold. Kvaliteten på slike kurs varierer veldig.

Hvor mange skal du forsyne utenom deg selv?  Ville du delt dine ressurser med naboer, bekjente, forbipasserende sultne barn utover venner og familie som heller dro på sydenferie mens du brukte dine hardt sparte penger på et beredskapslager?

Er disse menneskene en ressurs for deg og lokalsamfunnet og bør vernes? Om spørsmålene begynner å bli tøffe, så lurer jeg: Leker vi bare beredskap, eller betyr å anlegge et beredskapslager at andre som ikke har det, bøter med livet for ikke å ha fulgt anbefalingene til DSB eller andre?

Et google-søk på "hurricane Katrina shooting looters" gir mange treff på hårreisende historier i ellers fredelige naboskap allerede første døgnet (natta) etter orkanen. Jeg vil påstå at sulte, fulle, redde eller hjelpetrengende nordmenn ikke vil oppføre så veldig annerledes enn en hvermanns fra USA. Denner artikkelen i Los Angeles Times med tittelen " Looters and the lessons of Katrina " (2010) skrevet av en forfatter med inngående kunnskap i menneskets adferd i kjølvannet av store katastrofer (Rebecca Solnit) gir et nøkternt bilde.

Så hva gjør du med denne kunnskapen?  Skal du holde lageret ditt og tenkingen din hemmelig for alle andre i håp om at ingen kommer og banker på døra di, eller skal du heller prøve å bygge et fellesskap i nabolaget ditt som styrker beredskapen av de rundt deg?


KOMMUNIKASJON

Et tema som i alt for liten grad blir vurdert, dessverre også i de offentlige anbefalingene. Man tar tilgang til fri informasjon som trådløs utveksling med hverandre for gitt i dagens samfunn. Men akkurat denne delen er meget sårbar for skade, svikt, feil og sabotasje. Undertegnende husker godt hvordan nødnettet (TETRA) knelte og sviktet fullstendig dagen ved  terrorangrepet 22. juli 2011 under jobben i ambulansetjenesten i Oslo. Arbeidet av den profesjonelle redningstjenesten ble svekket slik og hadde ikke tålt en enda større belastning. 

NØDVARSEL PÅ MOBIL: Mobilnettet er sårbart, likevel er den nasjonale varslingstjenesten mobilbasert. For å kunne motta varselet må mobiltelefonen må den være skrudd på, kompatibel (programvare oppdatert) og koblet til 4G eller 5G nett.

Norge har - som et av få land - innført en heldekkende digital radiotjeneste i erstatning av FM-nettet. Lytter du på eldre radio-apparater er det stort sett taust i Norge, bortsett fra noen lokale radiostasjoner som fortsetter å sende på FM. 

Offentlige anbefalingen er du skal kunne få viktig informasjon på DAB-radiokanal NRK P1.

DAB, siden det er digitalt, trenger en prosessor (datachip) for å kunne gjøre digitale radiobølger hørbare. Dette bruker mye strøm. De fleste batteridrevne DAB-radioer har dårlig batteritid, det samme gjelder DAB-bilradioen. Å ikke bare ha en batteridreven DAB-radio, men også en oppladbar en og utstyr til å lade den gjentatte ganger, er avgjørende for at denne kommunikasjonskanalen  skal fungere. Se neste avsnitt om strøm. Oppladbare batterier utlader seg over tid og trenger en rutine for regelmessig vedlikeholdslading, slik at de fungerer i en krisesituasjon.

FM-RADIO-apparater: De fleste mobiltelefoner har dette innebygd og i mange hjem står de fremdeles. FM = frekvensmodulert (mottar på 76-108MHz) tar inn kanaler fra Sverige (avhengig av hvor du bor) og andre land. Radioapparater mottar ofte også på AM (amplitudemodulert) som sendes på frekvensbånd for både kortbølge, middels bølge og langbølge (SW, MF og LW) fra sendestasjoner i hele Europa (og verden). Med en enkel vaier-antenne tilpasset frekvensbåndet kan mottakelsen vesentlig bedres. Er du på reise, vil dette kunne være et ekstra hjelpemiddel. Radioene er kompakte og bruker lite strøm. De fleste er enten oppladbare eller bruker vanlige batterier.

SIRENEANLEGG: Det finnes omlag 1250 sirener (såkalte tyfoner) i hele Norge, men kan du varslingssignalene? Disse er:

  • Viktig melding - søk informasjon: Gjentatte ganger 10 sekunder lyd, 10 sekunder pause, 10 sek lyd ....
  • Flyalarm - "fare for angrep, søk dekning": I et minutt: 1sek lyd, 1sek pause, 1 sek lyd,...
  • Fare er over: 30sek sammenhengende lyd.
    Du kan lytte på de her.

NRRL / Radioamatører: Ønsker å fremheve at mange radioamatører har robust utstyr og kunnskap til å kommunisere langt over landegrenser under alle slags forhold. Der er også en del av den frivillige redningstjenesten. De yter uvurderlig hjelp til private og myndigheter i mange land til å kommunisere bl.a. ut av og inn i kriseregioner. Med en god radiomottaker og riktig antenneoppsett vil du kunne lytte på de.

Satellittelefon: Slik utstyr anskaffes av offentlige institusjoner og kommuner som del av kriseberedskapen. Utstyret er kostbart og krever et abonnement som er utenfor budsjettet for mange. Satellittene er sårbare for teknisk svikt (solstorm, EMP) samt sabotasje (jamming og nektet tjeneste til et område).


ELEKTRISITET

Som nevnt varmes hus med strøm i Norge. Men så å si alle andre innretninger i dag er avhengig av elektrisitet, slik som lys, vanntrykk mange steder, matlaging, vasking, Internett til jobb, kommunikasjon og underholdning.

Arbeidsplasser, kontorbygg, heiser, ventilasjon og låssystemer samt alarmanlegg er også avhenging av elkraft. Det samme gjelder gårdsbruk med f.eks melkeroboter og kjøleanlegg. De færreste sivile installasjoner har kapasitet på reservestrøm i mange døgn.

Mobilnettet spres via basestasjoner som forsørges med nødstrøm ved mistet strømnett. Reservestrømkapasiteten er begrenset. Etter hvert vil mobilt internett og mobilnettet for øvrig forsvinne.

Bensinstasjoner bruker elektriske pumper som er avhengige av strømnettet. Alle sivile nødetater på sin side er avhengige av å fylle drivstoff fra bensinstasjonene.

Elbil-ladestasjoner trenger jeg sikkert ikke nevne engang. Selvfølgelig trenger de et fungerende strømnett med god kapasitet.

Powerbank gir mulighet til å lade både mobiltelefon og andre USB-utstyrte apparater. Men har du muligheter til å lade selve powerbanken? Her finnes det forskjellige løsninger på markedet, den vanligste er små solcellepanel.

Solcelleanlegg som det gis offentlig tilskudd til og som installeres på hustak mater strømmen i nettet. Disse anleggene kobles automatisk fra ved strømbrudd og er uegnet i beredskapsøyemed. Det finnes selvfølgelig anlegg som er designet for å lagre strømmen og bruke den selv (såkalt øydrift), men det er de færreste i Norge på grunn av høy kostnad. 
Mindre anlegg med bare 1-2 små paneler finnes ofte på hytter uten offentlig strøm. Disse er rimelige, lagrer strømmen i et batteri ved hjelp av en regulator, og er godt egnet til å drifte LED-lys samt lade mobil.

Strømgenerator eller aggregat kan forsyne viktige apparater. Om du skaffer en slik husk at kapasiteten aldri er lik det den skal drifte: Alt utstyr med motor og kompressor (som kjøleskap, fryser, vannpumper, etc) har en såkalt startstrøm. Den KAN være opp til 3-5 ganger så mye som oppgitt Watt-tall på apparatet. Et lite kjøleskap med kun oppgitt 400W trenger altså et aggregat på 1600W for å kunne starte. Det samme gjelder om du vil drifte slike maskiner med inverter ved bruk av likestrømskilder som fra solcellepanel og batteribank.
 


TRANSPORT

Noen spørsmål til refleksjon:

Har du tenkt over hvordan du kommer deg hjem til beredskapslageret og ikke minst familien om du pendler til jobb, enten med bil, kollektivt eller med fly?
Kan du navigere uten hjelp av google maps eller andre digitale løsninger?
Har du de samme ressursene i bilen om du ikke har mulighet til å reise?

Hva om leiligheten eller huset du bor i må evakueres, har brent ned eller må forlates fordi det er et usikkert område, eller nå er kontaminert (forurenset)?
Har du alle viktige dokumentene sikret?
Hvor og hvordan oppbevarer du verdisaker og fysiske penger som myndighetene anbefalte deg å ha hjemme?

Noen lager seg en sekk, på engelsk popluært kalt "BOB" (Bug Out Bag) som står pakket klar med det viktigste for å komme seg ut fra leiligheten som verken gir varme, mat og vann. Selv om det kan være lurt å ha varme klær, noen kontanter og viktige dokumenter klar i tilfelle du raskt må forlate huset ditt f.eks ved en brann eller evakuering, har du tenkt over:

  • Hvor lenge skal du leve ut av sekken din? 
  • Hva om det er farlig å gå ut
  • Myndighetene har lagt ned portforbud?

Selv om du kanskje er turvant og har en plan om å jakte og overleve i naturen, hvor dreven er du egentlig på denne livsstilen? Hva om vinteren?
Ikke planlegg med å bli en flyktning, det er nemlig det man kaller en person som må forlate alt, kun ustyrt med en sekk, eller klærne på kroppen, på flukt!


SPESIELLE TILFELLER

Spesielle tilfeller omfatter hendelser som de fleste aldri blir berørt av men kanskje har hørt om slik som radioaktivitet eller kjemiulykker. Håndteringen er ofte kompleks og trenger fagkunnskap.
I en egen artikkel tilbyr jeg et vurderingsverktøy som kan hjelpe deg ta beslutningen om du skal forlate et område eller bli på stedet.


Alle katastrofer, kriser og ulykker starter med en kaosfase der det er vanskelig å ta beslutninger på bakgrunn av manglende informasjon og kunnskap. Kanskje er informasjonen feil?

Husk at det er normalt å bli overveldet og lammet i slike scenarioer. Erfaringsmessig vet vi at det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noenting.

Som du kan se går anskaffet utstyr og kunnskap samt ditt tankesett og dine holdninger tett hånd i hånd.
HUSK: KUNNSKAP FØRST, SÅ UTSTYRET!

Dessverre appellerer det mest å kjøpe noen ting, pakke de i en boks eller ryggsekk og glemme det, i steden for å teste og bruke det. IKKE vær denne personen!

Mine konsulenttjenester rettet mot deg som privatperson, familie, eller bedrift / foretak og går ut på følgende:

  • Vi lager en oversikt over situasjoner du ønsker å verne deg mot eller kriser du trenger å være forberedt på.
     
  • Vi ser på tilgjengelige ressurser, din bosituasjon og arbeidshverdag (innebærer det hjemmekontor, reisen og pendling eller gårdsdrift), hvor mye penger du har til disposisjon til formålet, hvor mye tid du kan bruke, din generelle helse og andre faktorer.
     
  • Vi lager så en personlig plan som gjelder både anskaffelse og trening for å teste og evaluerer om dette fungerer og for å raskere kunne reagere i en krisesituasjon.
     
  • Vi revurderer behovet etter en stund og tilpasser så.


Du sikrer deg mot dyre bomkjøp, planer som vil svikte eller generelt feil fokus.
Selvfølgelig kan du gjøre dette på egenhånd slik som Ola i historien. Jeg oppfordrer alle til å gjøre seg egne tanker. Har du derimot ingen bakgrunn fra beredskap, for eksempel fra forsvaret, vil det i de fleste tilfeller lønne seg å ta imot hjelp.

 

 

Som alltid: Artikkelen er å anse som en personlig mening uten garanti for fullstendighet eller korrekthet. Jeg vil alltid sørge for å bruke best mulige kilder. Bruken av anbefalingene er leserens ansvar. Les disclaimer her og bruk sunn fornuft. Takk.

Gå Tilbake

Kommentarer

Alle kommentarer blir moderert før publisering. Din e-post adresse vil ikke være synlig